Inverness - Stavanger!! Jippi! HJEMME!

Samling i Inverness før siste havkryssing over Nordsjøen. Vi er fire norske båter som går denne dagen. Ruffen, Orion, Colin Archer og oss. Helge Økland (Totti) som har vært med på Leikaren fra Azorene, fløy hjem torsdag, han skulle på slektstevne i helga.
Las Primas, som ligger noen sluser etter oss, skal etter planen krysse om noen dager. Men så ble de truffet av lynet! Heldigvis ingen skadet, men båten har fått store skader. Hull i skroget, elektronikken slått ut, støvlene til han som styrte, smeltet osv. Skikkelig dramatisk! Stakkars folk! Dere kan lese mer på deres side her.
Lynet hadde også slått ned i jernbanebrua, så det var usikkert om vi kom avgårde som planen var fredag. Heldigvis fikk de fiksa den, så vi dro avgårde ca kl. 12.00.


På vei ut til havet i siste slusen i Caledonian-kanalen. Når vi kommer ut forbi bukta, blåser det ganske friskt med vind på skrå forfra. Leikaren er ikke så god på motvind, så vi skiller lag med de andre båtene og legger kursen litt lenger nord. Det er meldt at vinden skal gå på sør senere, så vi regulerer kursen da.


Vinden roer seg. Denne hvalen var like ved siden av båten, og den var ikke liten! Men før jeg fikk henta kamera, var den langt bak oss. Typisk.


Vi passerer mange oljerigger uti der.


Vinden forsvinner og det blir motorgåing helt hjem. Mye fugler, her en havhest. Vi så havsuler, skarv og lundefugl også. Skikkelig hjemlig fuglefauna.


Land i sikte! Kvitsøy, innseilingen gjennom Revingen i 5-tiden mandag morgen, etter ca 2,5 døgn. Nydelig! Kvitsøy er bare en perle.




Vi ligger i gjestehavna på Kvitsøy noen timer, sover litt og har en siste lunsj sammen med Hilda og Steffen på Ruffen. Hurra! De har skoleboller og kakemann på Coop-en. Venter med å seile helt hjem til Jone har kommet fra jobb, så han kan ta imot oss på kaien..


..der står han jo! På en rød løper!


Å! Der er fetterne! Fanfare-musikken ljomer fra stereoanlegget i Vidars bil..


Hele slekta og venner dukker fram bak bilene og vaier med flagg!
Det var ikke fritt for at tårene fløt, og ikke minst når Maren og Daniel, barnebarnet vårt dukket fram helt til slutt. Trodde vi måtte vente et par uker til før de skulle komme på besøk fra Kristiansund.


...

..disse to bildene er tatt av Rogalands Avis, som var på plass. Dere kan lese artikkelen her.


Å lykke! Se på denne ungen, folkens! Se hva vi har fått!

Turen har vært fantastisk, men hjemkomsten var toppen! Jone, Rebecca, Vidar og Maren har planlagt og organisert, og hele slekta bidro med fest hjemme etterpå! Det var mat og drikke av alle slag! Plenen klipt og huset vaska og stelt, med rent sengtøy til oss og hele pakka! Tusen takk alle sammen! Det var STORT! Vi må være de heldigste grisene i hele verden!

Og det var den lykkelige slutten på dette eventyret. Tusen takk til alle dere som har fulgt oss på bloggen!

Caledonian-kanalen

Vi freser avgårde for motor og seil fra Crinan til Fort Williams. Har stort sett tidevannet med oss, har 4 knops ekstra fart bare av strømmen enkelte steder! Overnatter i Oban Marina, der treffer vi Askvoll-folk, en rektor som har jobbet med onkel Hjalmar og blitt klippet av tante Hildegunn i 30 år :) Tok desverre ikke bilder herfra.


Da vi ankom Fort Williams, viste det seg at Tronds skotske tante Emma og onkel Andy også var her. Vi fikk noen koselige timer med dem..


.. De var her i forbindelse med en minnehøytidelighet med svigerfaren som har vært kommandosoldat. De tok oss med til et monument over soldatene, med flott utsikt over alle fjellene.
Og så gav de oss den store og gode termosen deres , vår ble knust dagen før. Termosen er forresten en skotsk oppfinnelse, sammen med telefonen, fjernsynet og dampmaskinen. Ikke verst når det kun bor 5,1 millioner mennesker her. Vi kan jo til sammenligning skryte på oss bindersen og ostehøvelen :)


Ben Nevis, det høyeste fjellet i Skottland og England. Vi fikk ikke tid til å gå opp dit, desverre.


Var hos slakteren i Fort Augustus og kjøpte haggis, nasjonalretten i Skottland. Hjerte, lever og lunger fra sauen som er puttet oppi magesekken. Kokes og serveres med kålrabistappe og poteter. Greit nok, men. Blir neppe en slager i heimen hos oss.


Besøk av en øyenstikker..


.. og nattbesøk av en mår, som har kost seg med søppelet vårt. Melspor over hele båten :)


Tistelen er Skottlands nasjonalblomst. Historien er at vikingene kom og skulle overfalle en landsby nattestid, men gikk barbente og trødde på disse. De skrek så landsbyen våknet og kunne forsvare seg.


Flere kanalbilder..


... litt bredere kanaler her enn i Crinan-kanalen. Der var det enkelte steder ikke mulig å passere andre båter.


Loch Ness. Den største innsjøen.. bildet er tatt av Yuki.


.. Urquhart castle ligger midt i Loch Ness, og de fleste "observasjonene" av sjøuhyret Nessie er gjort herfra. Yuki har tatt dette bildet også.


Trenger ikke stor hage for å ha det fint.. Dette er fra Inverness, der kanalen kommer ut på nordøst-siden av Skottland.

I dag er vi klare til å krysse Nordsjøen sammen med Ruffen, Orion, og Colin Archer. Men da vi våknet i morges fikk vi høre at lynet har slått ut elektronikken i jernbanebroen, så vi kanskje ikke kommer oss ut av kanalen i dag. Så vi får kose oss imens. Nå er det fellesfrokost :)
Når vi kommer avgårde, regner vi med 3 døgn i havet før vi er hjemme. Jippi! HJEMME!

Crinan-kanalen

En flott gammel kanal som går fra Ardrishaig til Crinan. Den er manuell; vi må åpne og lukke alle slusene med håndmakt. Vi hadde nok spart en dag på å gå rundt, men det er så nydelig her at det er verdt den ekstra tiden.


Dette er Will og Yuki, som vi tar følge med gjennom kanalene. De har det også litt travelt, for hun skal føde om to måneder.


Hardt arbeid, det blir mye sveiving..


..springing og dytting i Crinan-kanalene.


Ardrishaig, og så bare noen stemningsbilder på rappen..








.. små søte hus..


..større hus..





Broene er bemannet, veitrafikken må stoppes.


Mye venting, men fint tillaget, så det er ikke noe problem.


Vel ute og på vei opp mot Caledonian-kanalen, det tar et par dagers seiling. Det er 1200 slott i Skottland, men de aller fleste er ødelagt. Ble visstnok ødelagt så snart de var ferdige, alle sammen, av rivaliserende klaner eller engelskmenn.