 |
| (Det som skjedde, med Helge sine ord:) Det hele begynte i grunnen helt udramatisk, med at jeg (mannen) åpnet et glass piklesagurker. Ingen stor sak. Kanskje var lokket litt i støleste laget, men ikke mye. Problemet var bare at like før hadde Turid slitt som en gal for å få opp det samme lokket. Uten hell. Nå var hun dypt indignert, på vegne av alle verdens undertrykte kvinner som var nødt til å holde seg med en mann for å få tilgang på en sylteagurk i ny og ne. Trening! Skikkelig hardtrening av klypene. Det var det som skulle til. Et par tennisballer fra fjorårets sommeraktivitet ble funnet fram. Og godt tilbakelent i sofa kroken med et glass rødvin begynte sportsaktiviteten. "Hundre!! Eg tar hundre te før eg legger meg!" Dagen etter var en katastrofe. Skulderbetennelse, senebetennelse, alt som var vondt fra fingertupp til nakke. Vi prøvde en runde med selvmedisinering fra båtens relativt rikholdige medisinskrin. Uten ønsket resultat. Kanskje vi trenger en lege. Armen var hoven, men vi lå i Stintino, en liten søvning fiskerlandsby nordvest på Sardinia. Jeg ringte bort til havnesjefen. De har alltid havnesjef, uansett hvor liten havna er. Nei. Det var ingen fast lege i landsbyen. Men ring 118, de fikser det meste. "118? Ok. Grazie!" Jeg ringte 118. "Buon giorno!"sa damen. "Do you speak english?" Spurte jeg " No! Momento!" Pause, så ny stemme: "I speaka ingles, whata happan?" Jeg forklarte situasjonen og spurte om det fantes en lege i distriktet. "We senda a car. Call you back!" Så la de på. Et kvarter senere ringer telefonen. "Car coming! 5 minutes!" Jøss, her går det unna. Turid blir puttet i skoene og buksert i land, akkurat tidsnok til å se havnesjefen som kommer springende og åpner porten for ambulansen. Tre menn stirrer på oss gjennom frontruten under det blinkende blålyset. "Accident?" Spurte han som sikkert var lege. Jeg dro hele historien om sylteagurker og klemming av baller. Han skjønte ingenting, og før vi visste ordet av det var Turid reimet fast til en båre midt i ambulansen, og vi var på vei til sykehuset i Sassari, flere mil unna, i 150 km/t. Med blålys. Alle var hyggelige, alle var snille og gjorde sitt beste, og alt var litt kaos. "Senora Mielda", altså Turid, ble rullet rundt, klappet på kinnet og gitt diagnosen "inflammatione". En hyggelig kvinnelig doktor under et stort bilde av Jomfru Maria sendte oss videre. Hun snakket tysk og hadde den høyeste frisyren jeg noen gang har sett. Snill mann la armen i fatle og doktor med knallgule tights og rett-opp-hår pakket en røys med tabletter og forklarte omhyggelig dosering og virkning. En ukes sykemelding. Vi står utenfor sykehuset i solskinnet. En politimann med rayban-solbriller og boybandfrisyre ringer etter en taxi for oss. Strøken uniform, pistolhyster og små vesker med polititing kledelig fordelt rundt på belte og bandolær. Men ingen politilue. Man kødder ikke med frisyren på Sardinia. Og taxien kom, armen ble omsider god og vi har gått over til å kjøpe oliven og sylteagurker i løsvekt. PS. Hverken ambulanse, behandling eller medisiner kostet oss et øre. |
 |
| Fordi fokkeslasken er delvis handikappet, finner vi ut at vi skal utforske naturreservatet, øya Assinara som andre turister. Vi blir fraktet ut fra Stintino med en hurtigbåt og plassert i jeep med guide og kjørt over hele øya. Øya har vært stengt for besøkende i over 100 år. |
 |
| Bildene sier jo mye. Fargene er fantastiske, busker og trær er lave fordi øya ble brukt til fengsler. Vegetasjonen ble avbrent for at ikke fangene skulle kunne gjemme seg. Her var egne fengsler for mafiaskurker, krigsforbrytere og sedelighetsforbrytere. Øya har vært fange- og karanteneøy fra 1885. I 2003 ble den gjort om til naturreservat. Albino-eslene lever vilt her, det er også importert brune esler for å styrke rasen. Dyrelivet er rikt, vi så også villsvin og en slags vaktler og ørn. |
 |
| Nesten alle bygningene på øya ligger til forfall. Det er visst meningen, den skal kun brukes til naturreservat framover. Det store gule bygget var karantene for de fattige. De rike hadde et flottere lasarett. |
 |
| Esler overalt. |
 |
| Her er fugleforsker-stasjonen, som tidligere var fengselet for sedelighetsforbryterne. Her fanges ca 300 fugler til dagen, mange forskjellige arter, som merkes før de slippes ut igjen. Øya ligger midt i fugletrekket mellom Europa og Afrika. |
 |
 |
| Google Earth-kartet viser stredet mellom Korsika og Sardinia. Assinara ligger til venstre. Etter Stintino seiler vi ca ti timer nordøst til Bonifacio sør på Korsika. Deretter tar vi sør til Maddalenaøyene, på Sardinia. Men det kommer i de neste innleggene :) |