Inverness - Stavanger!! Jippi! HJEMME!

Samling i Inverness før siste havkryssing over Nordsjøen. Vi er fire norske båter som går denne dagen. Ruffen, Orion, Colin Archer og oss. Helge Økland (Totti) som har vært med på Leikaren fra Azorene, fløy hjem torsdag, han skulle på slektstevne i helga.
Las Primas, som ligger noen sluser etter oss, skal etter planen krysse om noen dager. Men så ble de truffet av lynet! Heldigvis ingen skadet, men båten har fått store skader. Hull i skroget, elektronikken slått ut, støvlene til han som styrte, smeltet osv. Skikkelig dramatisk! Stakkars folk! Dere kan lese mer på deres side her.
Lynet hadde også slått ned i jernbanebrua, så det var usikkert om vi kom avgårde som planen var fredag. Heldigvis fikk de fiksa den, så vi dro avgårde ca kl. 12.00.


På vei ut til havet i siste slusen i Caledonian-kanalen. Når vi kommer ut forbi bukta, blåser det ganske friskt med vind på skrå forfra. Leikaren er ikke så god på motvind, så vi skiller lag med de andre båtene og legger kursen litt lenger nord. Det er meldt at vinden skal gå på sør senere, så vi regulerer kursen da.


Vinden roer seg. Denne hvalen var like ved siden av båten, og den var ikke liten! Men før jeg fikk henta kamera, var den langt bak oss. Typisk.


Vi passerer mange oljerigger uti der.


Vinden forsvinner og det blir motorgåing helt hjem. Mye fugler, her en havhest. Vi så havsuler, skarv og lundefugl også. Skikkelig hjemlig fuglefauna.


Land i sikte! Kvitsøy, innseilingen gjennom Revingen i 5-tiden mandag morgen, etter ca 2,5 døgn. Nydelig! Kvitsøy er bare en perle.




Vi ligger i gjestehavna på Kvitsøy noen timer, sover litt og har en siste lunsj sammen med Hilda og Steffen på Ruffen. Hurra! De har skoleboller og kakemann på Coop-en. Venter med å seile helt hjem til Jone har kommet fra jobb, så han kan ta imot oss på kaien..


..der står han jo! På en rød løper!


Å! Der er fetterne! Fanfare-musikken ljomer fra stereoanlegget i Vidars bil..


Hele slekta og venner dukker fram bak bilene og vaier med flagg!
Det var ikke fritt for at tårene fløt, og ikke minst når Maren og Daniel, barnebarnet vårt dukket fram helt til slutt. Trodde vi måtte vente et par uker til før de skulle komme på besøk fra Kristiansund.


...

..disse to bildene er tatt av Rogalands Avis, som var på plass. Dere kan lese artikkelen her.


Å lykke! Se på denne ungen, folkens! Se hva vi har fått!

Turen har vært fantastisk, men hjemkomsten var toppen! Jone, Rebecca, Vidar og Maren har planlagt og organisert, og hele slekta bidro med fest hjemme etterpå! Det var mat og drikke av alle slag! Plenen klipt og huset vaska og stelt, med rent sengtøy til oss og hele pakka! Tusen takk alle sammen! Det var STORT! Vi må være de heldigste grisene i hele verden!

Og det var den lykkelige slutten på dette eventyret. Tusen takk til alle dere som har fulgt oss på bloggen!

Caledonian-kanalen

Vi freser avgårde for motor og seil fra Crinan til Fort Williams. Har stort sett tidevannet med oss, har 4 knops ekstra fart bare av strømmen enkelte steder! Overnatter i Oban Marina, der treffer vi Askvoll-folk, en rektor som har jobbet med onkel Hjalmar og blitt klippet av tante Hildegunn i 30 år :) Tok desverre ikke bilder herfra.


Da vi ankom Fort Williams, viste det seg at Tronds skotske tante Emma og onkel Andy også var her. Vi fikk noen koselige timer med dem..


.. De var her i forbindelse med en minnehøytidelighet med svigerfaren som har vært kommandosoldat. De tok oss med til et monument over soldatene, med flott utsikt over alle fjellene.
Og så gav de oss den store og gode termosen deres , vår ble knust dagen før. Termosen er forresten en skotsk oppfinnelse, sammen med telefonen, fjernsynet og dampmaskinen. Ikke verst når det kun bor 5,1 millioner mennesker her. Vi kan jo til sammenligning skryte på oss bindersen og ostehøvelen :)


Ben Nevis, det høyeste fjellet i Skottland og England. Vi fikk ikke tid til å gå opp dit, desverre.


Var hos slakteren i Fort Augustus og kjøpte haggis, nasjonalretten i Skottland. Hjerte, lever og lunger fra sauen som er puttet oppi magesekken. Kokes og serveres med kålrabistappe og poteter. Greit nok, men. Blir neppe en slager i heimen hos oss.


Besøk av en øyenstikker..


.. og nattbesøk av en mår, som har kost seg med søppelet vårt. Melspor over hele båten :)


Tistelen er Skottlands nasjonalblomst. Historien er at vikingene kom og skulle overfalle en landsby nattestid, men gikk barbente og trødde på disse. De skrek så landsbyen våknet og kunne forsvare seg.


Flere kanalbilder..


... litt bredere kanaler her enn i Crinan-kanalen. Der var det enkelte steder ikke mulig å passere andre båter.


Loch Ness. Den største innsjøen.. bildet er tatt av Yuki.


.. Urquhart castle ligger midt i Loch Ness, og de fleste "observasjonene" av sjøuhyret Nessie er gjort herfra. Yuki har tatt dette bildet også.


Trenger ikke stor hage for å ha det fint.. Dette er fra Inverness, der kanalen kommer ut på nordøst-siden av Skottland.

I dag er vi klare til å krysse Nordsjøen sammen med Ruffen, Orion, og Colin Archer. Men da vi våknet i morges fikk vi høre at lynet har slått ut elektronikken i jernbanebroen, så vi kanskje ikke kommer oss ut av kanalen i dag. Så vi får kose oss imens. Nå er det fellesfrokost :)
Når vi kommer avgårde, regner vi med 3 døgn i havet før vi er hjemme. Jippi! HJEMME!

Crinan-kanalen

En flott gammel kanal som går fra Ardrishaig til Crinan. Den er manuell; vi må åpne og lukke alle slusene med håndmakt. Vi hadde nok spart en dag på å gå rundt, men det er så nydelig her at det er verdt den ekstra tiden.


Dette er Will og Yuki, som vi tar følge med gjennom kanalene. De har det også litt travelt, for hun skal føde om to måneder.


Hardt arbeid, det blir mye sveiving..


..springing og dytting i Crinan-kanalene.


Ardrishaig, og så bare noen stemningsbilder på rappen..








.. små søte hus..


..større hus..





Broene er bemannet, veitrafikken må stoppes.


Mye venting, men fint tillaget, så det er ikke noe problem.


Vel ute og på vei opp mot Caledonian-kanalen, det tar et par dagers seiling. Det er 1200 slott i Skottland, men de aller fleste er ødelagt. Ble visstnok ødelagt så snart de var ferdige, alle sammen, av rivaliserende klaner eller engelskmenn.

Azorene – Irland 11.- 21.juni.

Etter nesten to ukers venting på nydelige Azorene, øya Faial, får vi endelig klarsignal fra Fri-Vind-vær-Mats om at nå kan vi sette kursen hjemover via Irland. Vi er klare, Helge og Totti (Helge Øklands nye kallenavn) har styrt og fikset småting i to uker nå. De oppdaget at vaieren til rulleforseilet nesten var slitt helt av, det var jammen flaks at de så det, hadde ikke holdt mange dagene ute i havet. Totti er en racer til å dra i gang jobbinga igjen når Helge har sluppet tatlet på seg, de to fungerer knallbra sammen. Turid er blitt redusert eller opphøyd (alt etter som) til handlesjef og hovedkokk. Og så har jeg funnet ut at det er genialt at begge heter Helge, har aldri fått så kjapp respons før, når jeg ber om hjelp. To stykk som iler til ☺. Lavtrykkene har ligget i kø, nå ser det bedre ut, men vi forbereder oss på noe ruskevær uansett.


Torsdag 11.juni: Henter det frosne kjøttet på butikken og setter ut havna, sammen med Ruffen og Orion. Tar en siste telefon til de nærmeste før vi mister mobilkontakt. Nå er det ca 12 døgn før vi ser land igjen. Nydelig vind fra vest og sol. Stillongsen tas på, men av igjen etter noen timer. Middag: Spaghetti med kjøttdeig som ikke er noe særlig god.




Fredag 12.juni: Delfindagen! Flokker av dem besøker oss flere ganger. Nydelig seiledag, vi soler oss litt i styrbrønnen. Så varmt har det ikke vært de to ukene vi lå i Horta. Middag er gresk salat med kyllingklubber. Bakte brød i dag.




Lørdag 13.juni: Hvaldagen! I alle fall den første, det kommer flere. Store spruter ca 100 meters avstand (på bildet), pluss mye delfin og Pilot-whales? Sol, fint vær, kaldere om nettene. Turid er godt i gang med å strikke ullvotter av babygarnrester, er redd det blir skikkelig kaldt lenger nord.
Middag: Bacon, poteter,gulrot og ertestuing. Har fått dreisen på hjemmelaget ertestuing nå ☺. Det er jo ingen sak jo.


Søndag 14.juni: Vi blir enige om å gå over fra 4 til 3-timers vakter, for det er så kaldt å sitte om nettene. Da får vi bare seks timers hvile mellom vaktene, men det er jo luksus i forhold til Ruffen, som bare er to ombord. Sol og fint vær, men kaldere. Ruffen-Steffen så en hai i dag. Små og store hval er hverdagskost, nesten. Vi får høre at Rattata fra Oslo, som gikk noen dager før oss, har seilt på hval, det kjentes som om de gikk på grunn, men ingen skade skjedd. De fikk ikke sett hvalen, den dykket nok ganske kjapt.
Middag: Bacon-pannekaker ☺


Mandag 15.juni: Regn og en god del vind, litt trist vær. Men havhestene er i sitt ess og flyr slalom mellom bølgene og sneier vannflaten med vingespissene. De er flotte! Mye hval å se på avstand i dag også.
Vi baker brød igjen og foccacia, som vi har til dagens middag: Meksikansk tomatsuppe.


Tirsdag 16.juni: Totti ble skremt i natt, da en svær hval kom opp og blåste like ved båten. Det har yret hele natten, men Totti har underholdt Orion og Ruffen med nattlig munnspill-konsert på VHF-en. ☺
Om dagen får vi endelig napp på fiskekroken, det er en 9-10 kilos tunfisk som vi deler med Ruffen og Orion. Det blir en mektig middag med løk og paprika-fløtesaus til. Og så har jeg bakt kringle. Vi fyrer opp i byssa for første gang på et år, for å tørke ut fuktigheten av klærne og har det varmt og deilig inne.




Onsdag 17.juni: Platt lens, da går det ikke så veldig fort, og det blir noe rulling. Vi går 100 nm dette døgnet, det er litt mindre enn de andre dagene. Men det er fina veret, om ikke så varmt. En svær finnhval dukker opp 10 meter fra siden på båten og blåser, det er mektig. Synd vi ikke får tatt bilde før det er for sent. Ser det siste portugisiske krigsskipet.
I dag er det kringlerester til middag, og en omgang med nudler. Orker ikke tunfisk igjen, etter det mektige måltidet i går.




Torsdag 18.juni: Nydelig nattseilas i natt, kaldt, tørt og fint, stjerneskinn. Må gå for motor, men det er så fint at det er greit. De ferdigstrikkede vottene varmer om natten. Solen varmer om dagen. Delfinene hopper høyt rundt båten, det er skikkelig show! Vi har VHF-quiz med Orion og Ruffen, og backgammon. Fremdeles platt lens, vi legger oss litt nord for kursen for å få bedre vind, og går tilbake til ”streken” når vinden vender mer på nord ut på kvelden. Det fungerer kjempebra for oss, bedre komfort, og god fart.
Pølser og spaghetti på menyen.


Fredag 19.juni: Fina veret! Havet har skiftet farge fra det intense blå, til mer mørkt mosegrønt. Havhestene er blitt hvite, og de flotte havsulene er på plass.
Veldig skiftende vindstyrke i dag, selv om den har fin nordvestlig retning. Det blir litt ollete å holde følge, for båtene oppfører seg forskjellig i vinden, og vi har lavere terskel enn de andre for å starte motor. Det er lettvint for oss å gå for motor, vi slipper å håndstyre. Pluss at vi nok begynner å bli litt utålmodige etter å komme fram. Vi blir enige om at vi snakkes i Kinsale, eller evt. Dublin, så seiler vi avgårde etter eget tempo. Middag er tørrfisk fra norge, kjøpt på Azorene, mye finere stykker enn de vi får kjøpt hjemme. Med bacon, poteter og ertestuing ☺. Helge koker middag, og vi har en liten krangel om fisken skal oppi kaldt vann, eller etter at det har kokt opp. Det smakte nydelig, selv om han gjorde det på feil måte..

Lørdag 20.juni: Silkeseilas! Etter en natt med motorgåing, får vi en kjempe seilevind som gir oss stødig fart på 6-7 knop, nesten uten bølger og sola skinner og dette hadde vi ikke forventet nært Irland i det hele tatt. Fan-tas-tisk! Middag er couscous a la Totti, sprita opp med løk og ananas.


Søndag 21.juni: Tett, kald morgentåke i det vi nærmer oss land. Så letter tåken, og vi får en flott tur langs land. Orion og Ruffen er like bak oss, de bestemmer seg for å gå inn til Kinsale. Vi går videre til Dublin, har det litt travelt med å komme hjem.
Middag: Skinkeboks med grønnsaker, foccaciabrød og sylteagurkdressing.


Mandag 22.juni: Flott, stille natt- og dagseilas. Ikke vind, men tidevannet er med oss det meste av dagen. Skarv, havsuler, alkefugler, sel, niser i fleng. Det skyer til når vi nærmer oss Dublin, kommer inn kl.18.00 etter litt over 11 døgn på sjøen. I havna ligger Emblem, Las Primas og Colin Archer (eieren er tippoldebarnet til Colin Archer, han som designet båtmodellen som Leikaren er bygget etter) Rekker en dusj og indisk restaurant før vi stuper i seng.
Vi har hatt en kjempetur fra Horta! Vær og vind har vært supert nesten hele tiden ☺. Andre som gikk fra Horta få dager før oss, har hatt store problemer og måttet snu, så vi er superglad for at vi ventet! Takk til Ruffen og Orion som vi har hatt følge med det meste av veien, dokker er humørspredere av stort format!



Dublin-på-en-dag - Tirsdag 23.juni: Vaskeri, marinebutikk-handling, båtfiksing, trasking i sentrum, kunstgalleri, tur i parken, drikke guinness og irish coffee, spise gourmetburger og sushi, handle mat, irsk folkemusikk-pub-konsert, springe til det siste toget, tomannskabal mens Helge leser Times og så nattinatt.

Tror vi har fått en rakett i rompa - Onsdag 24. og torsdag 25.juni: Plutselig må vi skynde oss hjem. Helge har noen jobbgreier som begynner å brenne, Totti har et slektstevne å nå, Turid vil generelt hjem og bli kjent med Daniel og de andre hjemme. Har egentlig avtalt å gå med Ruffen hjemover, men de er fremdeles i Kinsale med Orion som har fått motorproblemer, så vet ikke når de kommer seg videre. Håper de tar oss igjen i Caledonian-kanalen!
Vi seiler to dager strekk, sammen med Colin Archer, opp til en kanal som heter Crinan-kanalen, i kveld blir det internett i en marina like sør for kanalen.