mandag 13. juli 2009

Inverness - Stavanger!! Jippi! HJEMME!


Samling i Inverness før siste havkryssing over Nordsjøen. Vi er fire norske båter som går denne dagen. Ruffen, Orion, Colin Archer og oss. Helge Økland (Totti) som har vært med på Leikaren fra Azorene, fløy hjem torsdag, han skulle på slektstevne i helga.
Las Primas
, som ligger noen sluser etter oss, skal etter planen krysse om noen dager. Men så ble de truffet av lynet! Heldigvis ingen skadet, men båten har fått store skader. Hull i skroget, elektronikken slått ut, støvlene til han som styrte, smeltet osv. Skikkelig dramatisk! Stakkars folk! Dere kan lese mer på deres side her.
Lynet hadde også slått ned i jernbanebrua, så det var usikkert om vi kom avgårde som planen var fredag. Heldigvis fikk de fiksa den, så vi dro avgårde ca kl. 12.00.


På vei ut til havet i siste slusen i Caledonian-kanalen. Når vi kommer ut forbi bukta, blåser det ganske friskt med vind på skrå forfra. Leikaren er ikke så god på motvind, så vi skiller lag med de andre båtene og legger kursen litt lenger nord. Det er meldt at vinden skal gå på sør senere, så vi regulerer kursen da.


Vinden roer seg. Denne hvalen var like ved siden av båten, og den var ikke liten! Men før jeg fikk henta kamera, var den langt bak oss. Typisk.


Vi passerer mange oljerigger uti der.


Vinden forsvinner og det blir motorgåing helt hjem. Mye fugler, her en havhest. Vi så havsuler, skarv og lundefugl også. Skikkelig hjemlig fuglefauna.


Land i sikte! Kvitsøy, innseilingen gjennom Revingen i 5-tiden mandag morgen, etter ca 2,5 døgn. Nydelig! Kvitsøy er bare en perle.




Vi ligger i gjestehavna på Kvitsøy noen timer, sover litt og har en siste lunsj sammen med Hilda og Steffen på Ruffen. Hurra! De har skoleboller og kakemann på Coop-en. Venter med å seile helt hjem til Jone har kommet fra jobb, så han kan ta imot oss på kaien..


..der står han jo! På en rød løper!


Å! Der er fetterne! Fanfare-musikken ljomer fra stereoanlegget i Vidars bil..


Hele slekta og venner dukker fram bak bilene og vaier med flagg!
Det var ikke fritt for at tårene fløt, og ikke minst når Maren og Daniel, barnebarnet vårt dukket fram helt til slutt. Trodde vi måtte vente et par uker til før de skulle komme på besøk fra Kristiansund.


...

..disse to bildene er tatt av Rogalands Avis, som var på plass. Dere kan lese artikkelen her.


Å lykke! Se på denne ungen, folkens! Se hva vi har fått!

Turen har vært fantastisk, men hjemkomsten var toppen! Jone, Rebecca, Vidar og Maren har planlagt og organisert, og hele slekta bidro med fest hjemme etterpå! Det var mat og drikke av alle slag! Plenen klipt og huset vaska og stelt, med rent sengtøy til oss og hele pakka! Tusen takk alle sammen! Det var STORT! Vi må være de heldigste grisene i hele verden!

Og det var den lykkelige slutten på dette eventyret. Tusen takk til alle dere som har fulgt oss på bloggen!

torsdag 2. juli 2009

Caledonian-kanalen

Vi freser avgårde for motor og seil fra Crinan til Fort Williams. Har stort sett tidevannet med oss, har 4 knops ekstra fart bare av strømmen enkelte steder! Overnatter i Oban Marina, der treffer vi Askvoll-folk, en rektor som har jobbet med onkel Hjalmar og blitt klippet av tante Hildegunn i 30 år :) Tok desverre ikke bilder herfra.


Da vi ankom Fort Williams, viste det seg at Tronds skotske tante Emma og onkel Andy også var her. Vi fikk noen koselige timer med dem..


.. De var her i forbindelse med en minnehøytidelighet med svigerfaren som har vært kommandosoldat. De tok oss med til et monument over soldatene, med flott utsikt over alle fjellene.
Og så gav de oss den store og gode termosen deres , vår ble knust dagen før. Termosen er forresten en skotsk oppfinnelse, sammen med telefonen, fjernsynet og dampmaskinen. Ikke verst når det kun bor 5,1 millioner mennesker her. Vi kan jo til sammenligning skryte på oss bindersen og ostehøvelen :)


Ben Nevis, det høyeste fjellet i Skottland og England. Vi fikk ikke tid til å gå opp dit, desverre.


Var hos slakteren i Fort Augustus og kjøpte haggis, nasjonalretten i Skottland. Hjerte, lever og lunger fra sauen som er puttet oppi magesekken. Kokes og serveres med kålrabistappe og poteter. Greit nok, men. Blir neppe en slager i heimen hos oss.


Besøk av en øyenstikker..


.. og nattbesøk av en mår, som har kost seg med søppelet vårt. Melspor over hele båten :)


Tistelen er Skottlands nasjonalblomst. Historien er at vikingene kom og skulle overfalle en landsby nattestid, men gikk barbente og trødde på disse. De skrek så landsbyen våknet og kunne forsvare seg.


Flere kanalbilder..


... litt bredere kanaler her enn i Crinan-kanalen. Der var det enkelte steder ikke mulig å passere andre båter.


Loch Ness. Den største innsjøen.. bildet er tatt av Yuki.


.. Urquhart castle ligger midt i Loch Ness, og de fleste "observasjonene" av sjøuhyret Nessie er gjort herfra. Yuki har tatt dette bildet også.


Trenger ikke stor hage for å ha det fint.. Dette er fra Inverness, der kanalen kommer ut på nordøst-siden av Skottland.

I dag er vi klare til å krysse Nordsjøen sammen med Ruffen, Orion, og Colin Archer. Men da vi våknet i morges fikk vi høre at lynet har slått ut elektronikken i jernbanebroen, så vi kanskje ikke kommer oss ut av kanalen i dag. Så vi får kose oss imens. Nå er det fellesfrokost :)
Når vi kommer avgårde, regner vi med 3 døgn i havet før vi er hjemme. Jippi! HJEMME!

Crinan-kanalen

En flott gammel kanal som går fra Ardrishaig til Crinan. Den er manuell; vi må åpne og lukke alle slusene med håndmakt. Vi hadde nok spart en dag på å gå rundt, men det er så nydelig her at det er verdt den ekstra tiden.


Dette er Will og Yuki, som vi tar følge med gjennom kanalene. De har det også litt travelt, for hun skal føde om to måneder.


Hardt arbeid, det blir mye sveiving..


..springing og dytting i Crinan-kanalene.


Ardrishaig, og så bare noen stemningsbilder på rappen..








.. små søte hus..


..større hus..





Broene er bemannet, veitrafikken må stoppes.


Mye venting, men fint tillaget, så det er ikke noe problem.


Vel ute og på vei opp mot Caledonian-kanalen, det tar et par dagers seiling. Det er 1200 slott i Skottland, men de aller fleste er ødelagt. Ble visstnok ødelagt så snart de var ferdige, alle sammen, av rivaliserende klaner eller engelskmenn.

torsdag 25. juni 2009

Azorene – Irland 11.- 21.juni.

Etter nesten to ukers venting på nydelige Azorene, øya Faial, får vi endelig klarsignal fra Fri-Vind-vær-Mats om at nå kan vi sette kursen hjemover via Irland. Vi er klare, Helge og Totti (Helge Øklands nye kallenavn) har styrt og fikset småting i to uker nå. De oppdaget at vaieren til rulleforseilet nesten var slitt helt av, det var jammen flaks at de så det, hadde ikke holdt mange dagene ute i havet. Totti er en racer til å dra i gang jobbinga igjen når Helge har sluppet tatlet på seg, de to fungerer knallbra sammen. Turid er blitt redusert eller opphøyd (alt etter som) til handlesjef og hovedkokk. Og så har jeg funnet ut at det er genialt at begge heter Helge, har aldri fått så kjapp respons før, når jeg ber om hjelp. To stykk som iler til ☺. Lavtrykkene har ligget i kø, nå ser det bedre ut, men vi forbereder oss på noe ruskevær uansett.


Torsdag 11.juni: Henter det frosne kjøttet på butikken og setter ut havna, sammen med Ruffen og Orion. Tar en siste telefon til de nærmeste før vi mister mobilkontakt. Nå er det ca 12 døgn før vi ser land igjen. Nydelig vind fra vest og sol. Stillongsen tas på, men av igjen etter noen timer. Middag: Spaghetti med kjøttdeig som ikke er noe særlig god.




Fredag 12.juni: Delfindagen! Flokker av dem besøker oss flere ganger. Nydelig seiledag, vi soler oss litt i styrbrønnen. Så varmt har det ikke vært de to ukene vi lå i Horta. Middag er gresk salat med kyllingklubber. Bakte brød i dag.




Lørdag 13.juni: Hvaldagen! I alle fall den første, det kommer flere. Store spruter ca 100 meters avstand (på bildet), pluss mye delfin og Pilot-whales? Sol, fint vær, kaldere om nettene. Turid er godt i gang med å strikke ullvotter av babygarnrester, er redd det blir skikkelig kaldt lenger nord.
Middag: Bacon, poteter,gulrot og ertestuing. Har fått dreisen på hjemmelaget ertestuing nå ☺. Det er jo ingen sak jo.


Søndag 14.juni: Vi blir enige om å gå over fra 4 til 3-timers vakter, for det er så kaldt å sitte om nettene. Da får vi bare seks timers hvile mellom vaktene, men det er jo luksus i forhold til Ruffen, som bare er to ombord. Sol og fint vær, men kaldere. Ruffen-Steffen så en hai i dag. Små og store hval er hverdagskost, nesten. Vi får høre at Rattata fra Oslo, som gikk noen dager før oss, har seilt på hval, det kjentes som om de gikk på grunn, men ingen skade skjedd. De fikk ikke sett hvalen, den dykket nok ganske kjapt.
Middag: Bacon-pannekaker ☺


Mandag 15.juni: Regn og en god del vind, litt trist vær. Men havhestene er i sitt ess og flyr slalom mellom bølgene og sneier vannflaten med vingespissene. De er flotte! Mye hval å se på avstand i dag også.
Vi baker brød igjen og foccacia, som vi har til dagens middag: Meksikansk tomatsuppe.


Tirsdag 16.juni: Totti ble skremt i natt, da en svær hval kom opp og blåste like ved båten. Det har yret hele natten, men Totti har underholdt Orion og Ruffen med nattlig munnspill-konsert på VHF-en. ☺
Om dagen får vi endelig napp på fiskekroken, det er en 9-10 kilos tunfisk som vi deler med Ruffen og Orion. Det blir en mektig middag med løk og paprika-fløtesaus til. Og så har jeg bakt kringle. Vi fyrer opp i byssa for første gang på et år, for å tørke ut fuktigheten av klærne og har det varmt og deilig inne.




Onsdag 17.juni: Platt lens, da går det ikke så veldig fort, og det blir noe rulling. Vi går 100 nm dette døgnet, det er litt mindre enn de andre dagene. Men det er fina veret, om ikke så varmt. En svær finnhval dukker opp 10 meter fra siden på båten og blåser, det er mektig. Synd vi ikke får tatt bilde før det er for sent. Ser det siste portugisiske krigsskipet.
I dag er det kringlerester til middag, og en omgang med nudler. Orker ikke tunfisk igjen, etter det mektige måltidet i går.




Torsdag 18.juni: Nydelig nattseilas i natt, kaldt, tørt og fint, stjerneskinn. Må gå for motor, men det er så fint at det er greit. De ferdigstrikkede vottene varmer om natten. Solen varmer om dagen. Delfinene hopper høyt rundt båten, det er skikkelig show! Vi har VHF-quiz med Orion og Ruffen, og backgammon. Fremdeles platt lens, vi legger oss litt nord for kursen for å få bedre vind, og går tilbake til ”streken” når vinden vender mer på nord ut på kvelden. Det fungerer kjempebra for oss, bedre komfort, og god fart.
Pølser og spaghetti på menyen.


Fredag 19.juni: Fina veret! Havet har skiftet farge fra det intense blå, til mer mørkt mosegrønt. Havhestene er blitt hvite, og de flotte havsulene er på plass.
Veldig skiftende vindstyrke i dag, selv om den har fin nordvestlig retning. Det blir litt ollete å holde følge, for båtene oppfører seg forskjellig i vinden, og vi har lavere terskel enn de andre for å starte motor. Det er lettvint for oss å gå for motor, vi slipper å håndstyre. Pluss at vi nok begynner å bli litt utålmodige etter å komme fram. Vi blir enige om at vi snakkes i Kinsale, eller evt. Dublin, så seiler vi avgårde etter eget tempo. Middag er tørrfisk fra norge, kjøpt på Azorene, mye finere stykker enn de vi får kjøpt hjemme. Med bacon, poteter og ertestuing ☺. Helge koker middag, og vi har en liten krangel om fisken skal oppi kaldt vann, eller etter at det har kokt opp. Det smakte nydelig, selv om han gjorde det på feil måte..

Lørdag 20.juni: Silkeseilas! Etter en natt med motorgåing, får vi en kjempe seilevind som gir oss stødig fart på 6-7 knop, nesten uten bølger og sola skinner og dette hadde vi ikke forventet nært Irland i det hele tatt. Fan-tas-tisk! Middag er couscous a la Totti, sprita opp med løk og ananas.


Søndag 21.juni: Tett, kald morgentåke i det vi nærmer oss land. Så letter tåken, og vi får en flott tur langs land. Orion og Ruffen er like bak oss, de bestemmer seg for å gå inn til Kinsale. Vi går videre til Dublin, har det litt travelt med å komme hjem.
Middag: Skinkeboks med grønnsaker, foccaciabrød og sylteagurkdressing.


Mandag 22.juni: Flott, stille natt- og dagseilas. Ikke vind, men tidevannet er med oss det meste av dagen. Skarv, havsuler, alkefugler, sel, niser i fleng. Det skyer til når vi nærmer oss Dublin, kommer inn kl.18.00 etter litt over 11 døgn på sjøen. I havna ligger Emblem, Las Primas og Colin Archer (eieren er tippoldebarnet til Colin Archer, han som designet båtmodellen som Leikaren er bygget etter) Rekker en dusj og indisk restaurant før vi stuper i seng.
Vi har hatt en kjempetur fra Horta! Vær og vind har vært supert nesten hele tiden ☺. Andre som gikk fra Horta få dager før oss, har hatt store problemer og måttet snu, så vi er superglad for at vi ventet! Takk til Ruffen og Orion som vi har hatt følge med det meste av veien, dokker er humørspredere av stort format!



Dublin-på-en-dag - Tirsdag 23.juni: Vaskeri, marinebutikk-handling, båtfiksing, trasking i sentrum, kunstgalleri, tur i parken, drikke guinness og irish coffee, spise gourmetburger og sushi, handle mat, irsk folkemusikk-pub-konsert, springe til det siste toget, tomannskabal mens Helge leser Times og så nattinatt.

Tror vi har fått en rakett i rompa - Onsdag 24. og torsdag 25.juni: Plutselig må vi skynde oss hjem. Helge har noen jobbgreier som begynner å brenne, Totti har et slektstevne å nå, Turid vil generelt hjem og bli kjent med Daniel og de andre hjemme. Har egentlig avtalt å gå med Ruffen hjemover, men de er fremdeles i Kinsale med Orion som har fått motorproblemer, så vet ikke når de kommer seg videre. Håper de tar oss igjen i Caledonian-kanalen!
Vi seiler to dager strekk, sammen med Colin Archer, opp til en kanal som heter Crinan-kanalen, i kveld blir det internett i en marina like sør for kanalen.

tirsdag 9. juni 2009

Azorene og goodbye..

Azorene er et herlig sted å vente på seileværet. Det er ca 20 grader her, været skifter raskt, en del regn, men derfor er det så utrolig frodig og flott her. Rent, ryddig og herlige folk.


Her ligger noen av de norske båtene i en klynge.


Peters Sportsbar, stamsted for langturseilere i snart 100 år.


Horta er kjent for å ha en hel årstid i løpet av en dag. Her er kebab i kuling...


... og vin i solskinn. Pico-vinen var den russiske tsarens favoritt. Vår også.


Motgang, Yippi og vi leier bil og utforsker Faial- øya. Første stopp på lokal liten kafè.


Neste stopp er oppe på krateret, i tett tåke.


Heldigvis er det plakat så vi kan se hvordan det kan se ut.


Så er det å besøke det gamle fyret Capelinhos som sto på et nes, men fikk et nytt nes foran seg i 1957-58 da det var vulkanutbrudd her. Les mer her. Flott landskap her ute.




Helge 2, Vibeke og Petter i toppen på fyret.


Det nye fyrmuseet sett utenfra og inni. Ganske flott arkitektur, som er bygget under lava-asken.


Turmedlemmene.


En okse som var ganske stor. Men sikkert snill. Vi sprang da den ristet på hodet. Vi kjører på måfå rundt på øya, koselige landsbyer, mange kirker, steingjerder begrodd med hortensia kanter veiene og deler gressmarkene.


Det er mest kyr på Azorene, mye melkeproduksjon, kyrne går ute hele året. Men her var også en sau. De visste kanskje ikke hva de skulle bruke den til. Den hadde sikkert satt pris på en klipp.


Horta sett fra kratertoppen like ved.




Pompel og Pilt i arbeid. Helge 2 er et skikkelig arbeidsjern.


Kaffe på Leikaren. Her er Kristian og Vibeke fra Yippi, og Eva fra Tatt av vinden


Gutta studerer de flotte seilbåtene som ble brukt til hvalfangst, da de fanget spermhval. De måtte seile, dersom de startet motor, dykket hvalene ned til 1000 meters dyp.


Det er heldigvis slutt på hvalfangsten nå. Men det er laget et museum av fabrikken. Her ble det vist en flott film om fangsten fra 50-tallet. Modell av de stakkars dyrene.


Hvalspyd.


Fra hvalkokerifabrikken. Nesten alle maskinene her var produsert på Myrens verksted i Oslo.


Her er Pico, fjellet og naboøya til Faial. Vi var en gjeng som gikk opp hit en dag, fra 1200 til ca 2350 meters høyde. Det tetta seg til med tåke, vi mista to av turkameratene noen timer, og fikk tidenes gangsperr etterpå. Men alle var enige om at det var en kjekk tur.


Denne karen er kjendis på Azorene. Det var stor fest med musikkorps ++ i byen da han kom inn, etter 2 års jordomseiling. Han brakk masta utenfor Brasil, og har seilt hjem med en bom istedet. Han har hatt så dårlig vær at han hadde en snittfart på 140 nm på 24 timer med denne riggen. Vi pleier til sammenligning ikke å ha så stor fart med fulle seil.


Christian på Rattata fylte 40 år, og da var det fest med 30 mann ombord i den store katamaranen deres. Motgang laget hatter. Jeg gikk tidlig hjem, var helt gåen etter turen på Pico.


Kaktusblomst.


Det dårlige været gjør at de portugisiske krigsskipene strander i bukta ved Horta.


På Azorene er det tradisjon at langturseilere setter sitt bumerke på moloen. Vi endte opp med en liten urnorsk kopi av en Kong Håkon konfekteske eller noe sånt.


Nå er vi klare for havet igjen! Lavtrykkene har ligget i kø, og det gjør de nok fortsatt, men vi må jo hjem, så antakelig går vi onsdag eller torsdags morgen, i retning Irland. Regner med å bruke ca 12 dager.

søndag 31. mai 2009

Atlanterhavskryssingen Karibien - Azorene

Den korte versjonen:
De siste timene under innseilingen sitter vi og nyter den grønne vulkanøya gjennom kikkertsiktet. Været er fint i dag, men vi er lykkelige for å komme inn nå, for det er meldt et skikkelig lavtrykk, som vi har i hælene.
Vi kommer i havn fredag 29.mai kl.13.00 -etter 24 døgn i havet- og får en varm velkomst fra de andre norske båtene som har kommet inn før oss. Humøret spretter i været. Vi fester oss utenpå de andre båtene, vi ligger her i en norsk klump. Tempest-Sten langer over kald pils, så er vi i gang. Deilig å være framme! Her er utrolig mange kjekke nordmenn på langturseilas. Portugiserne i havna er også herlige folk med glimt i øyet. Denne øya på Azorene, Faial, har et nydelig grønt kulturlandskap og byen Horta er supersjarmerende liten by. Europa ruler!
Energien stiger, og vi er klare for biff stekt på steinhelle og skikkelig fest.
Ruffen og Orion ligger noen timer bak oss, og blir behørig feiret de også når de ankommer senere på kvelden.
Helge Økland, som skal mønstre på, har landet i dag, og bor på hotell rett over veien. Vi dusjer hos ham ;) Tor Meling, som skal mønstre av, får seg et hotellrom han også, og vi får levert sengtøy mm til vaskeri. Godt å få vaska ut gammal skitt og salt.

Turen har vært veldig variert. Vi har hatt vindstille, stiv kuling, lyn og torden, skypumper, svære bølger, flatt hav... Vi har sett en ufo (faktisk et ”uidentifisert flygende objekt”, for det er ingen som vet sikkert hva det var selv om det er satt fram flere teorier). Det mest dramatiske som skjedde var nok da Ruffen som vi har seilt sammen med, fikk bommen til storseilet brukket tvers av etter kun to døgn i havet. Og ikke minst at Orion så et nødbluss og seilte rundt en hel dag og lette forgjeves etter en sunket båt. Ellers har vi sett sargassotang, portugisiske krigsskip, havfugler, delfinflokker, flygefisk, våte madrasser.
Vi har kjent på entusiasme, glede, engstelse, irritasjon, og å være skikkelig sliten av å gjøre nesten ingenting, bare holde seg fast og spise av og til.
Første uka smaker maten ganske godt, så blir vi mer og mer matlei etter hvert som dagene går og ferskvarene tar slutt. Ikke en fisk på kroken, bare sargassotang. Og tråder fra de berømte krigsskipene.
Nå i etterkant vil vi nok si at denne turen gikk mye lettere enn den forrige kryssingen, selv om vi brukte en uke mer. Samtidig har vi måttet jobbe mer med seilene fordi været har vært så skiftende og vi skulle holde følge med Ruffen. Det var skikkelig godt å seile sammen med Ruffen, de er morsomme å prate skit med, spille VHF-backgammon, og de har holdt oss oppdatert på værmeldinger og nyheter om de andre båtene. Og ikke minst føles det mye tryggere enn å være helt alene. Takk for godt naboskap der ute i havet!
Totalt utseilt distanse fra St. Martin: 2518 nautiske mil, luftlinje 2200 nautiske mil.




Dagbok. Her er langversjonen for de som har god tid:

Tanker før avreise: Dette kan umulig bli verre enn den turen vi hadde fra Kapp Verde og hit. Det er vi i utgangspunktet ganske sikre på. Dengang hadde vi kjempebølger og stiv kuling bakfra, hele turen med VM i rulling. Dødsslitsomt. Regner med at det blir mer variert nå. Vi stiller med åpent sinn og gleder oss til å komme av gårde, faktisk. Hadde aldri trodd at vi skulle glede oss til det, da vi kom i land på Tobago for 3 måneder siden. Da grudde vi oss.


Tirsdag 5.mai: Take off kl. 09.30, da går broen opp i Simpson Bay, St. Martin. Tar farvel med Yippi, Kajsa og Orion som skal dra om noen dager. Regner med å møte dem igjen i Horta på Azorene. Vi får følge av Ruffen, Aurelia, fulgt av Motgang og Rattata på utsiden av broen. Ut med fiskekroken, og fina veret!
Når vi runder neset og får havet rett på oss, tar vi opp igjen fiskekroken, vi har nok med å holde oss fast, pga store bølger og frisk vind. Men det går i alle fall unna!
Middag har vi bestemt oss for å ha hver dag, uansett, det holder moralen oppe. I dag: Bacon og poteter i langpanna, med ertestuing.


Onsdag 6.mai: Litt mer vind og bølger enn forventet. Vi holder oss fast og gjør kun det aller nødvendigste. Oppdager lekkasje i senga i forpiggen. Tror de store bølgene presser vann opp under båtripa, evt inn ved et lufterør. Men det er ingen fare, alt er høyt over vannlinjen, og det er bare kjipt for det er så vått i senga vår. Vi flytter ut i salongen, på hver sin sofa. Tor ligger i hullet akter. Nå må han høre på snorkinga vår. Kjeledresser og ullundertøyet er allerede på under nattevakten. Men varmt og egentlig fint vær på dagtid, vi blir bare litt leie av det evige saltvannet som vi får spyttet i trynet hundretusen ganger til dagen. Doen funker ikke helt, det samler seg jevnlig noen dråper vann på gulvet, og vi får ikke håndpumpa til å suge inn sjøvann, så det må vi fylle manuelt, med en vannkanne. Vasken på kjøkkenet har feil helling på avløpet, så den lar seg ikke tømme når vi skrår mot babord. En del å fixe når vi kommer hjem ;)
Middag: Couscous på boks.


Torsdag 7.mai: Om morgenen er Ruffen på VHF-en. Steffen sier med rolig stemme; ”Vi har hatt et lite uhell. Bommen vår er brukket tvers av”. Hekkan! Spørsmålet er om de skal snu, eller seile helt til Azorene med brukket bom. Etter en del diskusjon og kreativ grubling, blir det bestemt at de skal prøve å lage en erstatning av ting og tang som fins på de to båtene. Evt gå til Bermuda hvis det ikke fungerer. Men været er for heavy foreløpig til å mekke og sende ting over, så det må vente en dag eller to. Vi bestemmer oss for å ta følge med Ruffen uansett, rever ned så vi går kun på fokka og med tre rev i storseilet. Bildet over er tatt av Ruffen.
Fremdeles mye bølger og vind, selv om retningen er fra siden, blir vi litt matte. Vi sover så mye vi kan, er slitne. Vi er speket i salt.
Stakkars Ruffen, med brukket bom og bare to til å dele vaktene.
Middag: Chili con carne.


Fredag 8.mai: Roligere vær, men fortsatt friskt. Sol. Bader i styrbrønnen med en bøtte saltvann og en kopp til å øse med. Avslutter med en liter ferskvann for å få vekk saltet. Det gjør godt! Genialt med Ruffens satellitt-telefon + FriVind (værtjeneste av flink mann, Mads, som er meteorolog og seiler) + Tempest-opplegget med seiltur.no. De får værmelding i forhold til vår posisjon og hilsener fra de andre båtene daglig. Så er det høytlesning for oss på VHF etterpå. Dagens høydepunkt, veldig kjekt!
Middag: Tom Kha, thaisuppe.


Lørdag 9.mai: Vinden forsvinner en time på morgenen, så kommer den friskt fra sørøst, bra! Lager en pakke til Ruffen med flytefender på med noe verktøy, en spribom som vi kan klare oss uten, spiler, trelister osv, så de får mekka bommen. Det går kjempebra! Jippi! Så er det fina veret og beine veien nordøstover. Vi bestemmer oss for å holde følge med Ruffen hele veien. You never know..
Middag: Meksikansk tomatsuppe.


Søndag 10.mai: Satte på vindroret i går, det fungerer kjempebra! Hvorfor i alle dager har vi ikke brukt det mye mer før? Vi danser synkront med Ruffen oppover i skjønn forening, uten å røre roret på et døgn. Nydelig, deilig seiledag, og soledag på dekk. Vi åpner lukene og tørker den våte senga i forpiggen. Backgammon med Ruffen over VHF-en. Det funker også glimrende, blir nok en slager på havkryssingen.


Ser et portugisisk krigsskip. De skal vi få se mye av hele veien fram til Azorene. Les mer her.


Sargassotang er det mye av. Den hekter seg fast på vindror-åren, så vi må skrape av jevnlig. Vinden minsker utover kvelden, og vi går for motor for å komme østover og unngå et lavtrykk lenger nord, i følge FriVind-Mats.
Middag: Tunfisk på boks og potetsalat.


Mandag 11.mai: Helge tetter lekkasjer i forpiggen (forhåpentligvis blir det tett). Nydelig vær, lite vind. Så to havhester (fugler) i dag som sloss. Kan de ikke holde fred her ute på havet? Orion, som dro dagen etter oss, har observert et hvitt nødlys. De meldte fra til Sola redningssentral, som varslet US coast guard, de ringte igjen Ruffen på satellitt-tlf og hørte om de har sett noe. De har visst vært inne på seiltur.no og funnet ut hvilke båter som er i nærheten.
Middag: Bacon og ertestuing med poteter.


Tirsdag 12.mai: Orion snudde for å lete etter sunket båt i hele går. De hang i masta i timevis, og brukte opp store deler av dieselen sin. Måtte gi opp da det ble mørkt. Et fly har observert båt som fløt under overflaten, men måtte fly til land pga bensinmangel. Slutt på sargasso-tangen men til gjengjeld fullt av portugisiske krigsskipsbabyer. Lite vind bortsett fra noen timer midt på dagen, da var 5,5 knops fart. Ruffen må reve for å vente på oss, det koster å holde følge! Med mye vind er det vi som må reve for å vente på dem. Skikkelig tålmodighetstest, vi diskuterer stadig å skille lag, men vil ikke det heller. Vi har det jo veldig kjekt sammen her på det store havet. Angrer på at vi ikke kjøpte oss en skikkelig satellitt-telefon, det er mye gøy og nyttig med den, via FriVind og Tempest-opplegget. FriVind er genial. Alt han har skrevet har stemt så langt. Kan anbefales til alle som skal krysse et hav.
Middag: Gresk salat.






Onsdag 13.mai: Vindstille, nydelig vær, men ikke til å seile i. Motorgang nesten hele dagen + natta for å være i bevegelse. Går 100 grader, litt sørøst for å komme i nedre kant av et lavtrykk foran oss. Det vil gi oss vind fra rette siden senere. Har passert 1/3 av distansen (i luftlinje) i dag. Fant fram dynen til Tor i dag. Vi andre har allerede brukt den noen dager. Bakte kringle.
Middag: Pølser og spaghetti.


Torsdag 14.mai: Lite vind. Gleder oss til lavtrykket som skal komme! 3 knops fart, Helge vil helst gå i 6. Går for kombinert seil/motor deler av dagen i dag også, begynner å bli engstelig for å slippe opp for diesel. Og føler at vi aldri kommer fram. Vi gjør klart til lavtrykket som antakelig starter i natt; rydder, baker brød, vasker klær. Slutt på sargasso-tang og færre portugisiske krigsskip. Ferdig med boka om ”Tinkerbell” en 13,5 fots båt som en fyr seilte fra Falmouth, USA til Falmouth, England i 1965. Han brukte to og en halv måned. Litt annen prestasjon enn det som vi holder på med... og han er så utrolig positiv hele veien.
Middag: Couscous. Glimrende boksemat med ekte kjøtt.


Fredag 15.mai: Spesiell natt med stjernehimmel over oss og lyn og tunge skyer i horisonten foran oss, flott og nifst på samme tid. Det blåser opp på morgenkvisten, hurra! Av med motor og opp med seil. Ut over kvelden kom vinden fra vest, og vi går rett øst for å unngå sentrum av lavtrykket. Det gir oss platt lens (vinden bakfra), ergo mye rulling og blafrende seil, det er slitsomt (skjønner hvorfor sjømenn er grove i språket, har aldri bannet så mye som på denne turen). Ender opp med en fokk på spribom. Da er det ok, og vi går i ca 4,5 knops fart. Langt igjen og uanvendelig seilevind. MEN: Det går jo egentlig fint, Motgang ligger midt i lavtrykket og har det fælt, heldigvis har de fått låne en stormfokk fra Ruffen. Hipp hurra for FriVind-Mads! Han har geleidet oss rundt skiten.
Middag: Spaghetti bolognese med parmesan.


Lørdag 16.mai: Vind og bølger øker, ganske friskt. Platt lens rett østover og MYE rulling. Og det kunne godt ha gått fortere.. Kaldere. I dag har vi fleece på hele dagen, sol, men skyer.
Middag: Makaroni og ost med kjøttboller og kålsalat.


Søndag 17.mai: Hipphurraforsøttendemai.. feiringen utsatt. Platt lens, rulling, men sol. Slitne og litt skuffa over at vi ikke er halvveis enda. Synes det går seint. Ruffen har det likt. Men fin kraftig regnbue. Om kvelden blåser det opp. Vi ligger under en liten stjernehimmel omgitt av truende skyer og lynblink. Vi hører heldigvis ikke tordenskrallene. Litt skremmende likevel. Savner de hjemme, i dag er familiene samlet, skulle likt å være der. Sukk. Ruffen sender satellitt-melding for oss til Herlaugsbakken og Djupadalskroken, håper den kommer fram. Gratla med dagen, Sverre! Klem!
Middag: Tunfisk-boks med de siste potetene.



Mandag 18.mai: Yess! Vinden går mer på sør, så vi kan legge kursen mot Horta, Azorene, 60 grader. Endelig! Vi har gått rett øst nå i mange dager, følte at vi ikke kom nærmere målet. Men nå! Vi skyter fart, over 5 knop og har god og stabil båt, uten rulling. Tar et bøttebad på dekk, har gått på rensligheten løs de siste dagene. Dreadlocks i bakhodet. Vasker klær. Så er det slutt på godvinden igjen etter 2 timers tid. Seilene slår og vi er nede i 3-4 knops fart igjen. Jaja. Vi feirer forsinka 17.mai med gelè og vaniljesaus som Tor har med hjemmefra. Humøret ombord er mye bedre i dag, sover ikke så mye som de foregående dagene. Det vi ser av liv er flokker av havhest, enkelte havsvaler (fins det noe slikt?) og noen flygefisk, i tillegg til de portugisiske krigsskipene. Mye lyn igjen om natta, men heldigvis ikke akkurat der vi er. Turids nattevakt; 1,5 til 2,3 knops fart, bølger, rulling, ikke vind, seil som slår, og ikke starte motor for vi må spare på dieselen. Fy flate! Middag: Pølser, kålsalat og foccacia-brød.


Men i dag har Maja, niesen vår hatt bursdag, gratla! Maja falt i sjøen i Egersund dagen før vi seilte til Danmark, her er bilde av henne. Storebror Magnus klarte heldigvis å trekke henne opp i gummibåten igjen. Etterpå fikk hun nye klær fra Cubus i Egersund. Gnureklem til deg, Maja, gullejenta!




Tirsdag 19.mai: Etter en natt med bortimot null vind, starter vi motoren et par timer selv om vi ikke burde. Det er visstnok stor sjanse for at vi trenger dieselen når vi nærmer oss Azorene. Idyllisk vær har vi i alle fall; sol og varmt, -men hvor er vinden? Dette var ikke meldt, FriVind-Mads. Første gang du tar feil ;) Når vi stopper motoren går det så sent at vi kunne ha svømt ved siden av båten. Men det kan vi ikke, for det er fullt av de portugisiske krigsskipene overalt, og de er jo dødsfarlige. Vi starter motoren igjen. For å få opp stemningen, spretter vi midtveis-sprudlevannet sammen med en boks oliven og salte kjeks, og feirer at vi har passert halvveis, i luftlinje. 1100 nm hver vei. Vi får den daglige værmeldingen kl.18.00 GMT-tid fra FriVind-Mads; Det blir lite vind, vi må bare prøve å gå mot målet.


Så skjer det noe; det bygger seg opp en kraftig, svart sky på babord side (heldigvis ikke så nært), og den slipper ned en skikkelig skypumpe, og en til like etter. Mektig og nifst syn! Heldigvis kommer den ikke i vår retning. Vinden øker litt idet det mørkner, så vi kan holde kursen på 43 grader mot mål noen timer.


Ruffen fikk tatt dette spenstige bildet av oss.


Showet avsluttes med skikkelig squall (regnskyll).


Så er det ny opplevelse kl. 00.10 om natten; en stor, kraftig ildkule kommer på himmelen i en bue som blir mer og mer innsnevret. Før den kommer inn i ”sentrum” av buen, slokner ildkulen. Den etterlater seg en bred hale av ”stjernestøv?” som lyser i ca et minutt etterpå. Dette er kraftige saker, det er vanskelig å bedømme avstanden, men det virker ganske nær. Vi gjetter på hva det kan være. Kulelyn (siden det er så mye lyn rundt oss ellers), meteor, stjerneskudd, prøvesprengning, ufo...?
Middag: Husker ikke.


Onsdag 20.mai: Skiftende vind, men vi kan seile det meste av natten + dagen. Det går litt brattere mot nord enn vi ønsker pga vindretningen. Men vi går i alle fall ikke bort fra målet. I dag er det 1000 nm igjen! Nå begynner vi nedtellingen, øyner håp i det fjerne, snakker og snakker på VHF-en om hvor mye bedre det blir nå. Kaldere i været, har på ullstillongs hele dagen. Vinden friskner veldig til på Turids nattevakt, og uten rev i seilene er jeg ikke høy i hatten. Det er ikke noen enmannsjobb å regjere denne skuta. Mye vind, bølger og lyn, blir rett og slett litt mørkeredd. Sitter fastbundet og fantaserer om hvordan det er å falle i havet under sånne forhold. Får endelig revet ned når Helge kommer på vakt. Dette været var heller ikke meldt, så det kom overraskende på. Men det bærer framover i en fart. Ruffen får kontakt med Orion på VHF-en, men vi ser dem ikke. De har seilt fort!
Middag: Tom Kha thaisuppe.

Torsdag 21.mai: Mye vind og bølger hele natten, og dagen etter. Selv om vinden roer seg, har vi fremdeles store bølger (ca 4 m) og mye regn. Utrolig hvor slitne vi blir når det er litt vær. Sover mye. Baker brød, for vi er tomme. Tor ser ca 20 delfiner i dag, som leker med Leikaren. Får høre at det er mange av båtene som har observert det samme lysfenomenet som oss, og at det er oppklart: På det gjeldende tidspunkt ble det sendt opp en rakett fra Cape Canaveral i Florida. Så det var antakeligvis den vi så. Eller en av drivstofftankene? Men han begeistra astrologi-super-kjendisen i Norge som vi ikke husker navnet på nå, mener visstnok at det kan ha vært en meteor, har vi fått høre i ettertid. Ikke vet vi. Vi har bestemt oss for at det er en ufo i ordets rette forstand: Uidentifisert flygende objekt.
Middag: Couscous.


Fredag 22.mai: JOHO! Fin nattseilas! Nok vind og en retning så vi kan gå rett mot målet. Og det samme om dagen, bølgene roer seg litt, sola skinner, og vi seiler av gårde med fulle seil i passelig vind, holder 5 knop +, uten å måtte slåss mot tyngekreftene i alt vi skal gjøre. Humøret og tiltaket stiger, både hos oss og på Ruffen. Vi feirer med skikkelig kokekaffe heimantifrå og skeier ut med en Underberger for magen (hehe). Lufter den våte sengen og de fuktige nattevakt-dressene. Og vi sover nesten ikke hele dagen.
Middag: Ris de Luxaren, med kål og løk, de eneste ferskvarene vi har igjen bortsett fra tre epler og noen grapefrukt.


Lørdag 23.mai: Hihi! Nå går det rette veien! Vi har fantastiske seileforhold, båten fyker rett mot mål nesten på flatt hav, i 6-7 knops fart. Natt og dag er en fryd! OBS! Vi må passe oss for alt som har vært i sjøen. Helge dro opp slepegeneratoren i dag, full av tråder fra portugisisk krigsskip. Heldigvis brant han seg ikke. Her kan dere også se tannmerkene fra hai-angrep etter den forrige atlanterhavskryssingen.
Middag: Rislapper og fruktcoctail. Skive med leverpostei.


Søndag 24.mai: Yippi, som dro tre dager etter oss fra St.Martin, kommer til syne bak oss i horisonten. De må ha hatt rakett i baken! Ruffen får VHF-kontakt med dem, vi har litt for dårlig utstyr på lengre avstander. Finfin seiledag, stort sett grei vind i dag, må hjelpe til litt med motor av og til. Men nå er det ikke krise, 586 nm igjen, og nok diesel til ca 550 mil.
Middag: Lasagne med et lite dryss av parmesan og salat av kål, eple, rosiner og ananas, med avocado-dressing. Er det ikke fantastisk.


Mandag 25.mai: Varierende vind, skiftende retning og styrke hele natten. Motorgang store deler. På morgenen går det bedre, opp med seil og rett mot målet i 5-6 knops fart, johoi! Stødig vind hele dagen. Yippi forsvant for oss i løpet av natta, de har ikke lanterner tent pga strømproblemer. De får ikke en gang starta motoren. Helge varmer seg litt saltvann til en bøttedusj i styrbrønnen. Pyse.. Så en delfinflokk igjen i dag, ca 20 stk som hopper og spretter rundt båten.
Middag: Ratatouille fra boks med kikerter, skinke og ris.



Tirsdag 26.mai: Masse vind! Og bølger! For mye. FriVind-Mats har sagt at vi må helst inn til Horta før lørdag, da blir det ordentlig drittvær, så vi håper at begge båtene klarer det. Steffen har regna ut at med 5 knops fart vil vi være inne fredag. Det ser i alle fall ut at vi skal få nok vind til det. Tenker på Yippi, som ikke har strøm til verken kommunikasjon eller motorgang. De har muligens litt strøm på satellitt-telefonen sin, så de får ringe etter bukseringshjelp inn i havna. Håper det holder! ”Alle” har sett svære hvaler og skilpadder, bare ikke vi. Vi og vil! Ollete å få gjort den minste ting inne. Kaldt, fuktig og gufsete å sitte på nattevakt. Brrr!
Hva vi gleder oss til: Tor savner Siv. Turid vil komme hjem! Bli kjent med Daniel, barnebarnet vårt, være med familie og venner og klappe katten. Helge; selvfølgelig familien, til å ligge i gresset, og øl og biff på Azorene.
Middag: Tunfisksalat. Gleder oss til biffen i Horta! Eller kanskje sushi, hvis det fins der. Eller kanskje begge deler? Kanskje spandere en natt på hotell? Høres himmelsk ut.


Onsdag 27.mai: Kraftig vind fra sør hele natten + dagen, 25-30 knop. Det går så det suser, 6-7 knops fart, sliter med å holde igjen for å gå parallelt med Ruffen. På Tor sin nattevakt ble vi liggende en time og humpe på vent, det er ikke kjekt nå med så mye krefter i vind og bølger. Selv om vi hadde bestemt oss for å holde følge med Ruffen helt fram, ser vi nå at det blir vanskelig å få til å reve mer samtidig som båten er balansert. Vi har oppe fokka og storseilet med alle tre revene i. Så vi bestemmer at nå må vi visst bare seile så båten har det bra, og håpe at de også får en bra seilas de to siste døgnene. Føler oss råtne, de har ventet så mye på oss når det var lite vind. Slitsom dag. Spise, sove, sitte vakt, spise, sove, sitte vakt. Mister Ruffen av syne i løpet av dagen. Fikk siste værmelding av dem før vi ikke lenger fikk VHF-kontakt. Kunne så vidt se lysene deres i det fjerne i det det ble mørkt. Sukk. Savner dem allerede. Turid: Vått og kaldt på nattevakt, ligger i timesvis og vente på at våte, salte, kalde føtter og hender skal tørke og tine så en får sove. Gruer meg til mer kulde lenger nord. Har bestemt meg for å investere i skikkelig varme seilerstøvler og votter med ullforing på Azorene, uansett pris. Skal ha det beste. Punktum. Håper de har skikkelig maritim butikk. Har mareritt om natta om at Ruffen har fått store problemer. Og vi som seilte fra dem. Guffent. Håper alt er bra med dem, ellers kommer vi aldri til å tilgi oss selv.
Middag: Couscous på boks. Ikke like godt som det smakte i starten.

Torsdag 28.mai: Blåser like friskt i natt, men så snur vinden plutselig fra sør til nord! FriVind-geniale-Mads hadde jo meldt det. Likevel blir det litt hektisk. Seilene slår, bommen fyker fram og tilbake et par ganger, og så styrtregner det i 10 minutter. Helge som har vakt starter motoren, og da går det greit. Vinden stabiliserer seg etter hvert på nord, og det går bra, litt roligere og mer behagelig enn i natt. Vi går likevel for motor noen timer i tillegg til seil for å holde farten oppe i over 5 knop. Etter hvert er det nok vind igjen til at vi kutter motoren og har en fin marsjfart på 6 knop. Det gjelder å komme fram så kjapt som mulig nå, vi har jo ikke lenger værmeldingene fra Ruffen, og det meldte lavtrykket lørdag kan jo komme tidligere, for alt vi vet.
Middag: Tomatsuppe m/ ekstra løk, kajennepepper og med oreganobrød.


Fredag 29.mai: I natt var vi på kollisjonskurs med et svært tankskip, så vi måtte kalle det opp og bli enige om hvem som skulle gå hvor. De passerte ca en 500 m fra oss, men det virker veldig nært i mørket. Ellers er det fin seilas, stødig nordavind og vi går rett mot mål. Deilig å se på den grønne øya som nærmer seg. Siste milene er det motvind, så da er det motor igjen, og vi trasker inn i havna. Der er det fullt, men får plass utenpå de andre norske båtene, så vi strikker oss fast. LYKKE! Vi er framme! Kan nesten ikke tro det er sant! Dette har vi venta så lenge på!
Ruffen kommer inn 22-tiden om kvelden, tett fulgt av Orion. Yippi har heldigvis klart seg greit uten strøm og klarte å seile helt inn til de andre båtene uten motor. De kom inn natta før oss, har seilt kjapt! Det blir en festlig kveld/natt ombord i Pigalopp
Middag: Biff på steinhelle på restaurant! NAM!


Her er Sten fra Tempest, og Markus og Petter fra Motgang i velkomstkomiteen. Kald pils i posen. Andre norske båter i havna: Yippi, Rattata, Tu can tango, Pigalopp, Aurelia, Tatt av vinden, Alunia av Sandnes, Røvær, Yr, Ruffen, Orion, Villvind.
Danske: Chili, Avalon, Barolo.


Og her er altså Helge Økland som mønstrer på nå. Vi diskuterer hva vi skal kalle ham, blir forvirrende med to Helger ombord. Blir vel gjerne Toddi siden han heter Tore til mellomnavn?
Nå er vi i vente- og fiksemodus til neste hopp, som etter planen går til Irland. Værmeldingen sier mye vind her i området de første dagene, så vi må visst bare roe oss litt.

mandag 4. mai 2009

Take-off!

Javel! Ska sei! Vi er klare som egg! Det ser ut til at forholdene blir bra i morgen, tirsdag 5. mai, så da seiler vi avgårde! Vi ser frem til overfarten, regner med at vi umulig kan få like hekkans forhold som det vi hadde på forrige Atlanterhavskryssing.
Vi har lasta båten med mat av alle slag, diesel for 6 dager, 450 liter vann, fiskeutstyr, midtveis-champagne, bøker og godt mot.
Vi ankommer Azorene ca om 20-30 dager, alt etter vind og vær. Der mønstrer Tor Meling av, og Helge Økland mønstrer på. Det blir nok en heidundranes fest der, det er 10-15 norske båter som skal den veien.
Nå gleder vi oss til å komme hjem til familie og venner!! Jippi!