Det er noe magisk med Biscaya. Bukta ser ut til å være en magnet på dritvær og det at havbunnen brått går fra 4000 meters dyp til litt over 100, kan skape svære bølger. Alle har hørt skrekkhistorier og de får ekstra næring i år med det været som har vært i sommer.” May be September is better “ sier fyren på havnekontoret, men forsikringen vår aksepterer ikke at vi krysser Biscaya etter 15. September.
Torsdag 21. august ser bra ut. Vinden skal gå på vest og det kan vi leve med.
Vi fyller opp lageret med sjokolade ( og mat ), surrer fast 4 kanner med 80 liter ekstra diesel på dekk, samt lettbåt og alt annet som kan finne på å blåse på sjøen.
”Good Mood” www.langturseilas.no fra Ålesund, som har ligget ved siden av oss drar samtidig som oss. Klokken 11 om formiddagen er en god tid å starte på, da får vi den kraftige tidevannsstrømmen med oss ut gjennom fjorden fra Brest.
Med vinden imot og strømmen med blir det bratte bølger der fjorden er smalest. Vi stamper opp og ned, kjører baugen inn i neste bølge og så opp igjen. Det ser ikke ut som vi har fremdrift i det hele tatt, men GPSen viser at strømmen fører oss utover med 6 knop, så det er bare å henge på. De første 5 timene må vi holde en litt vestlig kurs for å komme utenom et stort rev som stikker ut i havet. Det tøyer tålmodigheten for vi må seile nokså bratt opp mot vinden, og det er ikke skuta vår så god til.
Men så runder vi fyret, legger kursen på 208 grader ( sør-sørvest) og med vinden på tvers og fulle seil bærer det sørover. Det blåser friskt hele natten og vi gjør god bør, over 7 knop. Ikledd varmekjeledress og lue skifter vi om å styre/sove. På radaren ser vi regnbygene komme drivende inn fra vest, men de fleste går bak oss. Det skulle være en måne et sted, men det er så overskyet at natta er svart som en sekk. Kjekt å ha lyset fra ”Good Mood” å feste øynene på. Om morgenen klarner det opp. Skikkelig soloppgang og greier. Det blir en flott dag på sjøen, med god bør. Plutselig ser vi en stim av sardiner som skyter opp av vannet, og like etter følger tunfisken som jakter på dem, i fritt svev. Vi henger ut en dorg med en kraftig svenskepilk i enden. Like etterpå blir vi oppkalt på VHF av Ålesundsbåten at ”no har oss fått tunfisk”. Vi mister krok og snøre. Gjett om Helge skal snope nytt fiskeutstyr når vi kommer fram..
Tredje dagen får vi havblikk og går for motor. Vi leser og soler oss, og får endelig ”sydenfeeling”. Sjøen får en fantastisk blåfarge, og i løpet av dagen dukker det opp en flokk med finnhval, som vi følger med på i kikkerten.
Landkjenning, men det er et halvt døgn igjen før vi er framme i La Coruna, Spania.
Om kvelden lyser morilden opp kjølvannet av båten, og vi får besøk av flere delfinflokker. Vi ligger framme på baugen og lyser på dem når de leker rundt båten. Kamera nektet å samarbeide i mørket, så vi har bare dette ene bildet.
JIPPI! Kl. 04:30 natt til søndag er vi framme i havna i la Coruna, og er kjempeglade at vi endelig har kommet over Biscaya, det var en naturopplevelse av de store.
Stuper i seng og sover til langt på dag.
Mmm! Vi fikk et svært stykke tunfisk av Ålesundsgjengen, da de kom seilende i havn ut på dagen. De hadde også svømt med en svær månefisk midt ute i Biscaya.
I havna treffer vi også båten ”Ruffen” fra Stavanger, med Hildegunn Benoni(?) og Steffen Skår Størseth, som skal seile et år. En annen båt er fra Alta, www.sy-opportune.com der er Rune Somby kaptein, og han har med seg Guro Gjestevang fra Toten og Eva Heimen fra Moldetraktene. De har planer om å seile til Antarktis, og skal produsere tv-program som de har solgt inn til lokal-tv i Toten- og Altatraktene. Det blir fellesgrilling på dekk om kvelden ☺ Kjekk gjeng!