Cascais 20 -25 september

"The portugise tradewind" har dytta oss sørover det meste av Portugalskysten.
Vinden fra nord er den vanligste her, og det som er genialt når vi seiler
sørover, er at vi også har en ganske sterk medstrøm. Det blir verre når
vi skal tilbake en gang i fremtiden. Denne dagen blir vinden ganske rolsete
etterhvert, det er opp og ned med seil, spribom på og av, og vi ender opp
med fokka oppe bare som som støtte i bølgene. Men det er delfiner rundt båten,
og det er fint solskinn :)

Etter at vi har runda "nesetippen, Cabo Rocha" på Portugal, det vestligste
punktet i Europa, går vi inn mot Cascais. Temperaturen stiger umiddelbart idet
vinden kommer over land i stedet for fra Atlanteren. Og en herlig lukt av
pors eller annen lyng fyller de salte nesene våre.
Vi kommer som vanlig i havn rett etter at sola har gått ned.
Legger oss for anker i bukta utenfor marinaen.  Sparer penger, og ligger godt
her med vest- eller nordavind. For godt, skal det vise seg.

"Blue blubber" manet på godt norsk. Selv om de er oransje.
Ikke så veldig farlige, men ikke så fristende å bade med dem likevel.
Ganske mange av dem her i år, de er ca en halvmeter lange.

Sånn har vi det i Cascais. Fin badetemperatur for damer, ca 20 grader i vannet
og 30 på land. Vet ikke hvor varmt det skal være for at Helge skal få lyst til
å bade :)

Cascais er egentlig en veldig fin by med nydelig arkitektur, blanke brostein
med bølgemønster, mange herlige detaljer. Vet ikke hvorfor vi ikke har flere
bilder fra byen. Men her ligger de andre turistene og misunner oss som
kan bade fra båten i "bayen" :)


Rui Miguel Pintovasquez heter kunstneren, en av fire som hadde utstilling
i Cascais. Han var ganske pratsom, og opptatt av afrikanske masker,
som han hadde en stor samling av. Ikke så ulikt Picasso? Men flotte!
Denne handler om en seremoni som de har et eller annet sted i
Portugal en gang i året. Da får landsbyens single menn ta på seg en
geitemaske og klå på alle damene i byen, selv de som er gifte.
Justitia.
Denne hodemasken vipper ved berøring, han likte godt
at vi berørte skulpturene. Vi syntes det var dritnifst,
hadde uhellet til ungene friskt i minnet, da de knuste
en 12000 kroners skulptur på Hå gamle prestegård for
15 år siden..















Iskaffe i heten. Smakte bedre enn ansiktsuttrykket tilsier...