Fra Las Palmas til Cabo Verde


Den 2. januar er vi steinklare til å ta over til Kapp Verde. Vi får nabobåten til å ta et bilde av hele besetningen før avreise.


Månen er voksende, så vi har fine "lyse" netter for det meste. Det har mye å si for trivselen på nattevakt.


Folk i arbeid, Helge ligger i det nye nettet og utøver fotostunt.


Alltid litt å styre med. Svein Olav og Helge monterer spribom på forseilene. Med vinden rett i rompa, kreves det litt utprøving for å få mest mulig stabil seilføring og minst mulig rulling ombord.


Etter flere dager uten fiskelykke, sitter Svein Olav slukøret og trekker inn snøret den siste kvelden før ankomst til Kapp Verde. Han har bøtta mellom beina til å legge de tomme krokene i. Plutselig kommer en flygefisk flygende og lander rett i bøtta! Endelig fiskelykke! Vi tok det som et hint fra oven og slapp flygeren uti igjen.

Sissel hadde rigga seg til med solkrem og lydbok, og hadde akkurat sovna på dekk da det kom en svær bølge. Måtte skifte alt fra topp til tå.


Vi er en smule skuffet over sydentemperaturen. Bikinien ligger fremdeles nederst i bagasjen. Nettene tilbringer vi i "Kvitsøybunaden" når vi har vakt. Vi pleier sitte 3 timer hver, det går fort med gode bøker.


Etter 7,5 dager i sjøen går vi inn i havna i Mindelo på øya Sao Vicente, midt på natta. Mange båter ligger for anker her, men siden vi har en del vind for tiden, legger vi oss i marinaen, som er helt ok.


Den karakteristiske fjellformasjonen på Sao Vicente, virker en smule kjent. "Tog dokker han?"


Cabo Verde er definitivt i Afrika, selv om de snakker kreolsk og har mye portugisisk påvirkning. Damer med svære korger på hodet er et vanlig syn. Folk er herlige, synd at det er mye fattigdom her. Utvalget i butikkene er veldig begrenset, men mye god fisk og grønt overalt.