Her ligger noen av de norske båtene i en klynge.
Peters Sportsbar, stamsted for langturseilere i snart 100 år.
Horta er kjent for å ha en hel årstid i løpet av en dag. Her er kebab i kuling...
... og vin i solskinn. Pico-vinen var den russiske tsarens favoritt. Vår også.
Motgang, Yippi og vi leier bil og utforsker Faial- øya. Første stopp på lokal liten kafè.
Neste stopp er oppe på krateret, i tett tåke.
Heldigvis er det plakat så vi kan se hvordan det kan se ut.
Så er det å besøke det gamle fyret Capelinhos som sto på et nes, men fikk et nytt nes foran seg i 1957-58 da det var vulkanutbrudd her. Les mer her. Flott landskap her ute.
Helge 2, Vibeke og Petter i toppen på fyret.
Det nye fyrmuseet sett utenfra og inni. Ganske flott arkitektur, som er bygget under lava-asken.
Turmedlemmene.
En okse som var ganske stor. Men sikkert snill. Vi sprang da den ristet på hodet. Vi kjører på måfå rundt på øya, koselige landsbyer, mange kirker, steingjerder begrodd med hortensia kanter veiene og deler gressmarkene.
Det er mest kyr på Azorene, mye melkeproduksjon, kyrne går ute hele året. Men her var også en sau. De visste kanskje ikke hva de skulle bruke den til. Den hadde sikkert satt pris på en klipp.
Horta sett fra kratertoppen like ved.
Pompel og Pilt i arbeid. Helge 2 er et skikkelig arbeidsjern.
Kaffe på Leikaren. Her er Kristian og Vibeke fra Yippi, og Eva fra Tatt av vinden
Gutta studerer de flotte seilbåtene som ble brukt til hvalfangst, da de fanget spermhval. De måtte seile, dersom de startet motor, dykket hvalene ned til 1000 meters dyp.
Det er heldigvis slutt på hvalfangsten nå. Men det er laget et museum av fabrikken. Her ble det vist en flott film om fangsten fra 50-tallet. Modell av de stakkars dyrene.
Hvalspyd.
Fra hvalkokerifabrikken. Nesten alle maskinene her var produsert på Myrens verksted i Oslo.
Her er Pico, fjellet og naboøya til Faial. Vi var en gjeng som gikk opp hit en dag, fra 1200 til ca 2350 meters høyde. Det tetta seg til med tåke, vi mista to av turkameratene noen timer, og fikk tidenes gangsperr etterpå. Men alle var enige om at det var en kjekk tur.
Denne karen er kjendis på Azorene. Det var stor fest med musikkorps ++ i byen da han kom inn, etter 2 års jordomseiling. Han brakk masta utenfor Brasil, og har seilt hjem med en bom istedet. Han har hatt så dårlig vær at han hadde en snittfart på 140 nm på 24 timer med denne riggen. Vi pleier til sammenligning ikke å ha så stor fart med fulle seil.
Christian på Rattata fylte 40 år, og da var det fest med 30 mann ombord i den store katamaranen deres. Motgang laget hatter. Jeg gikk tidlig hjem, var helt gåen etter turen på Pico.
Kaktusblomst.
Det dårlige været gjør at de portugisiske krigsskipene strander i bukta ved Horta.
På Azorene er det tradisjon at langturseilere setter sitt bumerke på moloen. Vi endte opp med en liten urnorsk kopi av en Kong Håkon konfekteske eller noe sånt.
Nå er vi klare for havet igjen! Lavtrykkene har ligget i kø, og det gjør de nok fortsatt, men vi må jo hjem, så antakelig går vi onsdag eller torsdags morgen, i retning Irland. Regner med å bruke ca 12 dager.